|
Grunnlaget for Rykene AIL ble
lagt blant dette distrikts fabrikkarbeidere. Ørn, som ble
stiftet på Rykene allerede i 1896 og som opp gjennom årene
hadde hatt friidrett, ski og fotball på programmet, hadde
stort sett alle sine medlemmer rekruttert fra
tremassefabrikken. Det var også en sterk fagforening ved
bedriften, og det var naturlig å ta opp tanken om å etablere
et idrettslag i Arbeidernes Idrettsforbund.
STIFTELSESPROTKOLLEN
Mandag 13. mars 1933 kl. 1700
var det sammenkalt til møte på Rykene for å danne et
arbeider-idrettslag. Det står beskrevet slik i
møteprotokollen: "Efter et innledende foredrag av Olaf
Knutsen blev der diskutert om emnet. Efter diskusjonen der
stort sett gikk ut på å danne et nytt lag istedetfor å søke
Ørn overført blev der valgt dirigent. Til dirigent valgtes
Olav Dahle, referent J. Mørland. Her fremtokes så stemming,
og enstemmig vedtokes å danne et nytt
lag.
Herr Knutsen refererte
lagsloven. Efter en del bemerkninger blev lovene godkjent.
Man gikk så over til valg. Til formann valgtes Jens
Buflaten, viseformann Håkon Jensen, sekretær Gjerulf Dalen,
kasserer Jens Refsnes, styremedlemmene Olaf Sørensen og Olaf
Jensen, revisorer Andor Jørgensen og Halfdan Kristensen.
Olav Dahle fremsatte så forslag om innmeldelse i forbundet
hvilket blev enstemmig vedtatt. Laget fikk enstemmig navn av
Rykene arbeideridrettslag. Det ble tegnet 30 medlemmer".
Gjerulf Dalen
sekretær
.
|
Møte hadde man også dagen
etter i det nyetablerte lag. Her ble kontingenten pr.
kvartal fastsatt til 50 øre for de som hadde arbeid og
25 øre for de som ikke hadde. Ørn derimot, ble sterkt
redusert. Så redusert at de som var igjen i det gamle
idrettslaget, på et møte 11. april 1933, vedtok å la
sitt lag "hvile en stund" for å se hvordan det gikk med
arbeideridrettslaget. Ørn stilte fotballbanen sin til
disposisjon for Rykene AIL, en bane som lå på Ola
Jakobsens jorde på Lindtveit. Videre overlot Ørn både
diskos, spyd, kule og startnumre til det nye laget. I
1934 ble både hoppbakke og fotballbane åpnet.
Rygene IL var altså et
arbeideridrettslag fra 1933 til 1945, og gikk da under
navnet Rykene Arbeideridrettslag. Fra 1945 fikk man
tillatelse til
å bruke g i Rykene, og navnet ble da Rygene Idrettslag. |

Rykene AIL's første
formann
Jens Buflaten |
.
PROTOKOLL 1945
Styremøte 12/5-1945.
Formann Alf Johannesen
sammenkalte styret for å drøfte igjenopptakelse av R.I.L.
som hadde vært uvirksomt siden krigens begynnelse. Styret
ble ini om at første møte skulde holdes på idrettsplassen
14/5. Møtet skulde begynde med å tegne nye medlemmer.
Kontingent ble satt til 5,00 kr pr. år. Det ble også
besluttet å danne gutteavdeling hvor kontigenten skulle være
2,50 pr. år.
Personer som hadde vært medlem
av N.S. siden 8. april 1940 kunne ikke opptas i laget.
Gutteavdelingen skal ledes av en voksen, men guttene skal
sig imellem velge 3 tillitsmenn. Da man var klar med
inntegning av medlemmer skulle valg foretas av alle
tillitsmenn innen laget. På møtet skal også drøftes om man
skal sende noen representanter for å tale med ordføreren om
opparb. av kommunalt idrettsanlegg på Rykene.
Møte 14/5-1945.
Rykene idrettslag holdt
nystartingsmøte på idrettsplassen. Det ble integnet 34 nye
medlemmer. Deretter ble følgende valg foretatt:
Formann Sverre Nyland,
nestformann Lars P. Pettersen, kasserer Håkon Pettersen,
sekreter Willy Nilsen,
fotballoppmann Sverre Nyland,
friidrett/materialforvalter Odd Olsen, skioppmann Trygve
Karlsen, revisorer Arnt Andersen, Alf Johansen,
uttagningskomite Olaf Dalen, Asbjørn Sørensen, Kåre
Buflaten, Folkets hus Alf Johansen, William Olsen.
Det ble
valgt 3 stykker, A. Johansen, A. Andersen og Sverre Nyland
som skulle ned å snakke med ordføreren om nytt idrettsanlegg
på Rykene. Så ble gutteavdelingen startet og til leder ble
valgt Magnus Solheim. Som tillitsmenn ble valgt Helge
Buflaten, Oddvar Jakobsen og Torleif Fossnes.
Intervju med formann Magnus
Solheim i Tiden mandag 4. oktober 1954:
Rykene Idrettslag vil utvide banen!
Vi
traff Rykene Idrettslags formann, Magnus Solheim, på Myrene
i går. Han var selvsagt interessert i å se hvordan det gikk
med ”rivalene” Nedenes og ABK. Solheim er kjent som keeper
på Rykene-laget – ikke så lite original keeper.
-
Du er fornøyd med Rykenes innstas i år?
-
Ja, vi er godt fornøyd, vi hadde iallfall ikke gjort regning
med bedre poenghøst. Det ser forresten ut til at
rekrutteringen skal bli bra framover også. Det er voldsom
interesse for fotball blant guttene på Rykene. Det er
fotball og ski som har slått igjennom der oppe, fri-idrett
er det tynt med.
-
Hvordan går det med idrettsplass-spørsmålet?
-
Nå har vi fått satt opp klubbhus på Dyremo idrettsplass. Vi
vil søke om tippemidler med henblikk på å utvide banen og
eventuelt legge løpebane rundt. Vi er sterkt interessert i å
få en bedre bane.
-
Skibakkeproblemet?
-
Det er dessverre nokså hardt. Vi har jo, om jeg skal si det
selv, en lovende tropp med guttehoppere. Det finnes
imidlertid ikke et skikkelig bakke-emne på Rykene. I alle
fall har vi ikke oppdaget noe
ennå,
så guttene må dra flere kilometer hvis de skal få skikkelig
bakketrening. Vi har en oppgave foran oss her, og vi kommer
til å gjøre hva vi kan for å hjelpe skiguttene også, slutter
formannen.
I 1962 var det i media stor
interesse for å slå sammen Øyestad-klubbene, Nedenes og
Rygene, men på Generalforsamlingen 13/11-62 ble dette
resultatet: Generalforsamlingen i Rygene er ikke så særlig godt stemt for en
sammenslåing, men et samarbeid om utbyggingen av
idrettsanlegget ved Asdal er den velvillig innstilt for. Det
ble spilt fotballkamper mellom Rygene og Nedenes dette året
med blandede lag, men to klubber ble det fortsatt.
I 1971 står det bl.a. å lese
om Rygene IL i Agderposten etter Generalforasamlingen:
Et positivt trekk på årsmøtet
var etableringen av en håndballgruppe. En del unge damer har
ivret sterkt for å få håndball på Rygene IL’s program, og
det er mye som taler for at Rygene blir å finne i serien
neste høst. Nok en positiv ting: Formannen i
idrettsplasskomiteen, Henry Jensen, kunne opplyse at
forberedelsene til en utvidelse av banen nærmer seg slutten,
og at en realisering av de gamle planene dermed står for
døren. Dermed ble håndballgruppa en realitet, og
banespørsmålet så ut til å bli løst.
Lørdag 26. juli 1975 var det
så klart for åpning av den nye banen med mellom 800-1000
tilskuere, der det var fotballkamper, håndball og
turnoppvisning.
Her er hva Agderposten skrev i
november 2004 om det nye anlegget:
Rygene I.L. er langt fra det
største idrettslaget i Aust-Agder. Likevel er klubben i ferd
med å få ferdig et av
fylkets flotteste idrettsanlegg. På et års arbeid vil
hele anlegget bli ferdigbygget, og når man vet at anlegget
er kalkulert til å koste bortimot 400.000 kr, kan man lett
skjønne at her har ikke noen ligget på latsiden. Og i
tillegg er det bare en brøkdel av kostnadene som
det er leiet arbeidskraft til. Det aller meste er gjort på
dugnad, og det
er klubbens medlemmer som har gått i spissen for
dugnadsarbeidet.
Idrettsutøverne har kombinert
dugnad og trening og både unge og eldre har gjort sitt for
at bygda skal få et idrettsanlegg de kan være stolte av. De
har løftet i flokk, og allerede nå, et halvår etter at
arbeid-ene ble påbegynt, kan se at de har fått lønn for
strev. Gressbanen ligger der grønn og fin, og selv om det
ikke vil bli spilt kamper på banen før til sommeren, er det
en liten detalj som bare må beklages. Men alt i alt. Rygene
har fått et idrettsanlegg man kan misunne dem.

På bildet
ser vi banekomiteen, fra venstre Roald Olsen, Knut Furre,
Håkon Pettersen og Henry Jensen.
|
Klubbhuset ble påbegynt i
1978 og sto ferdig i 1979. Verandaen til høyre og
redskapsboden ble bygget noen år senere.
I første etasje er det
kjøkken med kiosk, to garderober, dommergarderobe og
diverse oppbevaringsrom. I andre etasje er det et
koselig oppholdsrom. |
 |
|
Agderposten, tirsdag 12.
desember 1980:
Historisk begivenhet
fredag, kvinnelig formann i Rygene
Den første kvinnelige
formann i Rygene Idrettslags historie er et faktum.
Begivenheten skjedde fredag, da laget hadde innkalt til
ekstraordinær generalforsamling. Det hadde nemlig ikke
lyktes å få noen til å stille som formann og sekretær på
lagets ordinære årsmøte 28. november. I mellomtiden
hadde imidlertid valgkomiteen arbeidet hektisk, og
resultatet ble nærmest et ”kvinnekupp”. Som forkvinne
ble valgt Gerd Risholt, mens sekretær ble Lise Jensen.
Begge er nye i styret.
Ja, for forkvinnens
vedkommende er hun ikke bare ny i styret. Dette er
hennes første tillitsverv i Rygene! Det må man kunne
kalle en rask karriere.
Til Agderposten etter
valget forklarte hun at det var presset ifra
valgkomiteen som hadde fått henne til å gi seg, ikke
noen spesiell kvinnesaksinnstilling. |
 |
På spørsmålet om hun gledet
seg til å ta fatt, var svaret: - Egentlig har jeg ikke tid,
men jeg har litt lyst, så det kan bli interessant.
Så spørs det, om det blir så
interessant at hun blir sittende utover de to årene hun nå
er valgt for. Forkvinne Risholts kommentar til våre
spekulasjoner var denne: - Nå skal vi først ta disse to
årene, så får vi se.
Dette året ble det også
innført volleyball i Rygene IL.
I 1982 ble lysløypa åpnet av
ordfører Livolden med fakkeltog fra klubbhuset,
underholdning av skigruppa og fest etterpå i klubbhuset.
Samme år ble også grusbanen som ligger mellom gressbanen og
hovedveien ferdig, der elever fra Blakstad Yrkesskole med
hjelp fra frivillige utførte grovarbeidet.
Rygene IL
hadde vært alene om bingodriften siden midt på 70-tallet,
men inntektene ble for små med å drive alene så i 1989 ble
dette besluttet på generalforsamlingen:
Bingo er
og blir vår største inntektskilde, og en av de største
sakene på tampen av året var oppstart av bingo på Maxis. Her
går Strømmen/Glimt, Øyestad og Rygene inn for et samarbeid (Nidelv-Sør
A/S), med prosentvis fordeling etter medlemsantall, og
forventede inntekter blir brukbare.
I 1991 ble det lagt asfalt inn
til klubbhuset, og i 1996 ble gressbanen på Løddesøl ferdig
etter stor dugnadsinnsats, spesielt av Løddesøl
Fotballklubb.
For sportslige prestasjoner,
se de enkelte gruppenes arkiv.
|